Know yourselves- be infertile and let the earth be silent after ye.

– The life of the worlds is a roaring river, but Earth’s is a pond and a backwater.

– The sign of doom is written on your brows – how long will ye kick against the pin-pricks?

– But there is one conquest and one crown, one redemption and one solution.

– Know yourselves – be infertile and let the earth be silent after ye.

Another flaw of the system is the fact that various danger fronts often require very different firmaments. As a logical superstructure is built upon each, there follow clashes of incommensurable modes of feeling and thought. Then despair can enter through the rifts. In such cases, a person may be obsessed with destructive joy, dislodging the whole artificial apparatus of his life and starting with rapturous horror to make a clean sweep of it. The horror stems from the loss of all sheltering values, the rapture from his by now ruthless identification and harmony with our nature’s deepest secret, the biological unsoundness, the enduring disposition for doom.

Vi sitter på varden og lar blikket seile. Fra jøkelens islys i øst til Lofotvæggens hilderland i vest under havranden. Det ryker av dypet og det driver av himlen, mens storm og tåke knuses mot hjørner og gjél. Og syn og sus flyter sammen til en saga om mineralets evige suverænitet.

Som skodden skapes, ændres og forsvinder - slik skummer også livsformerne for fjeldets fot. Det er ikke menneskealdre Stetinden har skuet ned på fra sin ensomme høide, men jordaldre.

Da revner tåken - og endnu en gang står han for oss, titanen, lynomfunklet, vassdrivende, skinnende som smergelpusset jern. Det raper av torden omkring ham, men det rager ham ikke, ingenting rager ham, der han troner i olympisk likegyldighet over livets svedende gesjæft - em ambolt hvorpå guderne kan hamre.